Kapittel 3: Faktorer som påvirker skiprepp: Snøtyper og temperaturer

Å forstå disse dynamiske forholdene er sentralt i vår tilnærming. Vår skismøring er nøye formulert med en dyp forståelse av ulike snøtyper, slik at skiløpere kan ta informerte valg. La oss guide deg gjennom forståelsen av snøkarakteristikker og kunsten å velge voks.

Temperatur

Å lese lufttemperaturen i skyggen er det første utgangspunktet for valg av voks. Vi anbefaler å gjøre dette på flere steder langs løypa. Snøtemperatur på overflaten kan også være nyttig, men husk at når temperaturen når frysepunktet (0°C eller 32°F), vil snøen forbli ved den temperaturen uavhengig av stigende lufttemperatur. På dette tidspunktet er det best å bruke lufttemperaturer og fokusere på riktige tiltak for å håndtere økt vanninnhold i snøen.

Luftfuktighet

Det er viktig å vite om du smører ski for et tørt klima (gjennomsnittlig luftfuktighet under 50%), et normalt klima (50% til 80%), eller et høyfuktighetsklima (80% til 100%). Utover dette er det selvfølgelig å justere til nedbør.

Snøkrystallens form

Utseendet på snøkrystallen og den påfølgende snøoverflaten er avgjørende for valg av skismøring

Fallende eller fersk nysnø er mest kritisk da de skarpe krystallene krever en voks som motstår penetrering av snøkrystaller. Ved varmere temperaturer må de også ha evnen til å avvise vann.

Ved temperaturer over frysepunktet forblir snøen ved 0°C (32°F). Vannet rundt snøkrystallene øker til snøpakken blir mettet med vann. Vokser som er svært vannavstøtende og grove basisstrukturer er nødvendige.

Snøforurensning

Å forstå snøforurensning er avgjørende for effektiv voksing. Oppløselig smuss endrer de kjemiske egenskapene til snøen, som salter som endrer snøens smeltepunkt, noe som skaper et tykkere smørende vannlag.

Uoppløselige forurensninger, som makroskopiske partikler, rester fra feste-voks eller atmosfærisk skitt, samler seg på snøens overflate.

Når snøen er forurenset, endres dens mekaniske egenskaper. Dette betyr at tribologien som beskriver gliding på snø må revideres, dvs. kunnskapen om vokser og voksvalg endres. Tilsetningsstoffer som faste smøremidler kan redusere friksjonen forurensningen påfører, spesielt faste partikler.

Kunstsnø

Hovedforskjellen mellom naturlig og kunstig snø er at naturlige snøkrystaller fryser fra innsiden og vokser seg større over tid.

Mens naturlige snøkrystaller har skarpe kanter, et større overflateareal og mange små åpne rom mellom snøkrystallene, er kunstige snøkorn vanndråper som fryser fra utsiden. Når den indre delen fryser, utvider den seg, og snøkornet kan sprekke og etterlate skarpe kanter. Kunstsnø har også høyere tetthet, hardhet og større kontaktflate enn naturlig snø.

• På nylig lagd kunstsnø, og temperaturene er kalde, så kreves par som med PS Polar, PS05, HS05, PS06 og HS06.
• Når kunstsnø har fått "satt seg" i noen dager, og atmosfæren har påvirket overflaten, merker vi en betydelig forbedring i dens glideegenskaper. Denne endringen bringer oss tilbake til standard smøreprosedyrer.

I hvert aspekt, fra temperatur til snøtype, fokuserer vi på å tilby kunnskapen og produktene du trenger for å være perfekt forberedt for enhver forhold.

Snøfriksjon

Den lave friksjonen når ski glir på snø og is skyldes en tynn vannfilm som dannes av varmen fra friksjonen. Ved lave hastigheter og i kaldt vær vil lite is smelte til vann, noe som øker friksjonen. Dette kalles "tørrfriksjon", hvor skiene fester seg til snøen eller isen.

Ved lave temperaturer kan friksjonen også beskrives som et resultat av at skisålen presser seg inn i den mykere snøen eller isen.

Men på is og snø er tørrfriksjon sjelden. Forskning viser at is, selv ved veldig lave temperaturer, har en tynn film som virker som smøremiddel. Når hastigheten eller temperaturen øker, øker også friksjonsvarmen. Dette fører til at det dannes en smørende film mellom ski og snø, som reduserer friksjonen. I temperaturer rundt -4°C til -10°C er denne vannfilmen optimal for lav friksjon.

Når vi nærmer oss frysepunktet, blir vannfilmen tykkere, og når smelting inntreffer, blir det mer vann i systemet. Dette øker friksjonen da skiene begynner å suge til seg vann.

Vårt snøklassifiseringssystem

Vi har innført et enkelt klassifiseringssystem for snøidentifikasjon. Symbolene hjelper skiløpere med å finne den beste skismøringen for faktiske forhold.

• Gruppe 1: Fallende og nylig falt snø preget av relativt skarpe krystaller, krever relativt hard ski-voks.
• Gruppe 2: Et mellomstadium i transformasjonen, preget av korn som ikke lenger er mulige å identifisere som den opprinnelige snøkrystallformen; ofte kalt "finkornet" snø i ski-voksterminologi.
• Gruppe 3: Det siste stadiet av transformasjonen. Uniforme, avrundede, bundne korn preger snøoverflaten. Også kalt "gammel" snø.
• Gruppe 4: Våt snø. Hvis snøkorn i grupper 1, 2 eller 3 utsettes for varmt vær, er resultatet våt snø.
• Gruppe 5: Frosset eller refrosset. Når våt snø fryser, identifiseres den som gruppe 5, preget av store korn med frossent smeltevann imellom. Snøoverflaten er hard og isete, noe som krever klister som feste-voks.